Edvard Grieg
og folkemusikken

Lorents Aage Nagelshus bok: Edvard Grieg og folkemusikken - Stoff og stiltrekk fra norsk folkemusikk i instrumentalmusikken.

Skal en finne ut om Edvard Grieg i sin musikk er påvirket av norsk folkemusikk, må først den folkemusikk en vet at han kom i kontakt med, undersøkes med henblikk på å finne eiendomlighetene som avviker fra kunstmusikken.

Å finne ut om en komponist har brukt stoff direkte fra folkemusikken er alltid lettere enn å peke på hvor påvirkningen setter inn. Påvirkningen vil jo også vise seg i sterkere eller svakere grad i forskjellige stykker, og kanskje ikke vise seg i andre.
Men en undersøkelse av folkemusikken er nødvendig for at vi skal lære Griegs forhold til den å kjenne, slik den på forskjellige måter viser seg i hans musikk.
Til stoff for komposisjoner benyttet Grieg svært mange nummer fra Ludvig M. Lindeman Ældre og nyere norske Fjeldmelodier - samlede og bearbeidede for Pianoforte (1853-67).

Dessuten bruker han stoff fra samlingen i Sex norske Fjeldmelodier , som ikke har opusnummer.
Men også i andre verker bygger han direkte på folkemusikken. Dette er opus 66 og 72, men utgangspunktet er forskjellig; opus 66 er komponert over Frants Beyers folkevisenedtegnelser, og opus 72 er bearbeidelse av hardingefeleslåtter etter Knut Dale, nedtegnet av Johan Halvorsen.
Det er da naturlig at Lindemans samling blir undersøkt nærmere stilistisk, siden Grieg befattet seg mye med dette folkemusikkstoffet. Grieg var også opptatt av den slåttemusikk som ble spilt på Vestlandet, selv om det ser ut til at hans kontakt med hardingfelemusikk før 1901 var mer tilfeldig. Men Grieg sa selv en gang: Hvem kjender forresten de hemmelige Lovefor Påvirkningen?
Forfatteren Lorents Aage Nagelhus har bred utdannelse og lang erfaring i norsk musikk- og kulturliv. "Edvard Grieg og folkemusikken" er hans avhandling om stoff og stiltrekk fra norsk folkemusikk i Edvard Griegs instrumentalmusikk.

< tilbake | hovedside | neste >

Frakt i tillegg