Fra Bergrosa til Trollsteget av Sven Nyhus

Forord:
>>> Til innholdsliste <<<
Innenfor alle slags kategorier av musikk forekommer nyanser i stil
og form, og selv om det meste av gammeldansmusikken - slik den
utøves her i landet - stort sett ikke er mer 'internasjonal' enn
norsk og svensk, vil variasjoner være lett hørbare.
Forløperne til denne
musikkarten er helst å finne i land lengre sør i Europa, men tidene
har gitt den et tydelig nasjonalt - eller også skandinavisk - preg
som følge av en ganske egenartet rytmisk og tonal struktur.
Benevningen 'gammeldansmusikk' er i Norge knapt eldre enn femti år,
og de første toner som gjemte seg bak begrepet var valser, polkaer,
schottiser (reinlendere) og hamboer, som i stor utstrekning bar
svenske trekkspillkomponisters navn. Etter hvert vokste dette
repertoaret med et stort antall norske komposisjoner, men vi skal
ikke glemme at Norge har fostret en rekke bygdekomponister som helt
fra før århundreskiftet skrev og arrangerte slike danser for
ensembler, hovedsaklig bestående av fioliner, klarinett, cello,
piano e.l.
Trekker vi imidlertid et skille mellom gammeldans og bygdedans slik
at vi plasserer vals, reinlender, galopp osv. på den ene siden og
springar, gangar, pols osv. på den andre, vil vi kunne skrive en
lang gammeldanshistorie her i landet.
Felespillerne utover i bygdene har kjent til valsen i nærmere 150
år, og det er trolig at danser som reinlender, polka, galopp,
hoppvals o.l. ble danset mange steder i Norge et godt stykke før vi
skrev år 1900. Men aldri har vel disse dansetypene hatt slik enorm
dragning på det brede lag av folket som det siste ti-året har vist.
Dette fenomen har gjort krav på stadig flere utøvere av denne
musikkstilen, og blant annet godt stoff er vi nå vitne til at
felespillerne igjen tar 1800-årenes 'nye' danser med til lokalet og
gir dem en velkommen renessanse. Sammen med alderdommelige utgaver
av masurkaer er det et særlig interessant fenomen at en av de gamle
bygdedanser, nemlig polsen, er trukket med over terskelen, og at den
i dag utgjør en av gammeldanspublikumets mest populære danser.
De foreliggende tredve
melodier er blitt til smått om senn gjennom årene 1971 - 76 og er
ment som et bidrag til vår mangeslungne gammeldanslitteratur. De er
alle skrevet for fele eller hardingfele, og stort sett tenkt i
samspill med trekkspill, gitar og bass. Dette forhindrer ikke at
trekkspillet kan overta hovedrollen der felespilleren måtte mangle.
I sine grunntrekk står disse dansene i nært forhold til vår
instrumentale folkemusikk, i noen grad også til felemusikken i
Sverige. Dette forhold er med på å understreke at 70-årenes nye
gemmeldansperiode for meg som musiker, ikke representerer noe
nevneverdig stilbrudd med tidligere praksis. Bryllups- og
dansespillingen i oppvekstårene foregikk i samspill mellom to feler,
trekkspill og fele eller spelemannslag med zither. Det var selvsagt
folkemusikken fra hjemtraktene rundt Røros vi brukte, og det er i
hovedsak danser fra det repertoaret jeg har tatt med meg til
kvartetten.
De nye dansene er likevel neppe spesielt 'rørosisk', og når jeg
poengterer deres nære forhold til folkemusikken skulle jeg tro det
riktigste er å understreke at det gjelder de levende
musikktradisjoner generelt. Mitt daglige virke har gjennom de siste
årene ført meg stadig nærmere en rekke av våre slåttetradisjoner og
det erikke tvil hos meg om at ideer derfra har betydd noe i denne
sammenheng. Av denne grunn har jeg også trukket hardingfela inn i
utføringen av flere danser, selv om jeg ikke vil trekk absolutte
grenser for hva som skal spilles på fele, og hvilke som erfor
hardingfele. Personlig har jeg foretrukket å spille følgende danser
på hardingfele: Sangenuten, Halldalskongen, Hematt frå gruvom, Ball
i Ottadalen, Fjell-Ljom, Glåmosvalsen, Hardangerjøkulen,
Lauvspretten, Den blåstemte og Trollkastet. Austadrag og Bergsmeden
regner jeg som typiske soloslåtter.
For de fleste tør det
være kjent at jeg anvender en spillemåte der dobbeltgrep, eller løs
medklingende streng, forekommer meget hyppig. Dette er en praksis
som er nøye knyttet til min slåttetradisjon fra Rørostraktene, og
den har fulgt naturlig med til disse dansene. Når jeg i de fleste
tilfeller har unnlatt å notere det tostemte spillet her, er det
gjort for å lette lesingen blant utøvere av andre instrumenter.
Noteringen av den ornamentikk som er naturlig for min spillemåte er
tatt med, men kan ansees som valgfri.
En rekke norske slåtter
har tradisjonelt vært framført på felestiller der en eller flere
strenger er blitt stemt om fra ordinært felestille
(e-a-d-g). På denne måte kunne det tostemte spill bli beriket med
andre klangkombinasjoner ved bruk av ellers ordinære greptyper.
Dette felt er interessant og etter hvert har jeg funnet fram til
visse dobbeltgrepkombinasjoner som er lite eller ubetydelig brukt
fra før. Antallet av slike grep (klangkombinasjoner) er blitt
atskillig flere fordi jeg i noen grad har benyttet meg av
posisjonsspill. Flere av disse dansene er et produkt av dette og her
følger utgaver både for solofele, som er notert tradisjonelt etter
grep, og transponert melodistemme. Dansene dette gjelder er Den
blåstemte, Trollsvingen, Trollkastet og Trollsteget.
De fleste dansene holder
seg både tonalt og formmessig innenfor tradisjonell ramme, men jeg
har følt naturlig behov for å 'hoppe litt utenfor sporet' i blant.
Tiden får vise om mine små tendenser til en slags nytenkning
innenfor gammeldansstilen vil ha muligheter til å overleve.
Oslo, mars 1977
Sven Nyhus
Innhold:
-
Austadrag, brurmarsj
-
Ball i Ottadalen,
reinlender
-
Bergrosa, vals
-
Bergsmeden, pols
-
Bergstadvalsen
-
Blaff i stakken, pols
-
Dalafiolen, vals
-
Den blåstemte, galopp
-
Det e' en ting je ha' tenkt
så lenge, pols
-
Felgubben frå Inntrøndelag, vals
-
Fjell-Ljom, pols
-
Galopp på grasroten
-
Glåmosvalsen
-
Gulljenta, pols
-
Halldalskongen, galopp
-
Hardangerjøkulen, galopp
-
Hematt frå gruvom, galopp
-
Hoi og leven, pols
-
Lauvspretten, reinlender
-
Livs vals
-
Litjskarven, pols
-
N'Ka'l Fant på Ski, vals
-
Sangenuten, reinlender
-
Skogsnerten, reinlender
-
Storskarven, pols
-
Syttiårsdagen hass far, reinlender
-
Trollkastet, reinlender
-
Trollsteget, galopp
-
Trollsvingen, vals
-
Vårbrus, pols
|