Fra Bergrosa til Trollsteget av Sven Nyhus

Forord:        >>> Til innholdsliste <<<

Innenfor alle slags kategorier av musikk forekommer nyanser i stil og form, og selv om det meste av gammeldansmusikken - slik den utøves her i landet - stort sett ikke er mer 'internasjonal' enn norsk og svensk, vil variasjoner være lett hørbare.

Forløperne til denne musikkarten er helst å finne i land lengre sør i Europa, men tidene har gitt den et tydelig nasjonalt - eller også skandinavisk - preg som følge av en ganske egenartet rytmisk og tonal struktur. Benevningen 'gammeldansmusikk' er i Norge knapt eldre enn femti år, og de første toner som gjemte seg bak begrepet var valser, polkaer, schottiser (reinlendere) og hamboer, som i stor utstrekning bar svenske trekkspillkomponisters navn. Etter hvert vokste dette repertoaret med et stort antall norske komposisjoner, men vi skal ikke glemme at Norge har fostret en rekke bygdekomponister som helt fra før århundreskiftet skrev og arrangerte slike danser for ensembler, hovedsaklig bestående av fioliner, klarinett, cello, piano e.l.
Trekker vi imidlertid et skille mellom gammeldans og bygdedans slik at vi plasserer vals, reinlender, galopp osv. på den ene siden og springar, gangar, pols osv. på den andre, vil vi kunne skrive en lang gammeldanshistorie her i landet.
Felespillerne utover i bygdene har kjent til valsen i nærmere 150 år, og det er trolig at danser som reinlender, polka, galopp, hoppvals o.l. ble danset mange steder i Norge et godt stykke før vi skrev år 1900. Men aldri har vel disse dansetypene hatt slik enorm dragning på det brede lag av folket som det siste ti-året har vist. Dette fenomen har gjort krav på stadig flere utøvere av denne musikkstilen, og blant annet godt stoff er vi nå vitne til at felespillerne igjen tar 1800-årenes 'nye' danser med til lokalet og gir dem en velkommen renessanse. Sammen med alderdommelige utgaver av masurkaer er det et særlig interessant fenomen at en av de gamle bygdedanser, nemlig polsen, er trukket med over terskelen, og at den i dag utgjør en av gammeldanspublikumets mest populære danser.

De foreliggende tredve melodier er blitt til smått om senn gjennom årene 1971 - 76 og er ment som et bidrag til vår mangeslungne gammeldanslitteratur. De er alle skrevet for fele eller hardingfele, og stort sett tenkt i samspill med trekkspill, gitar og bass. Dette forhindrer ikke at trekkspillet kan overta hovedrollen der felespilleren måtte mangle.
I sine grunntrekk står disse dansene i nært forhold til vår instrumentale folkemusikk, i noen grad også til felemusikken i Sverige. Dette forhold er med på å understreke at 70-årenes nye gemmeldansperiode for meg som musiker, ikke representerer noe nevneverdig stilbrudd med tidligere praksis. Bryllups- og dansespillingen i oppvekstårene foregikk i samspill mellom to feler, trekkspill og fele eller spelemannslag med zither. Det var selvsagt folkemusikken fra hjemtraktene rundt Røros vi brukte, og det er i hovedsak danser fra det repertoaret jeg har tatt med meg til kvartetten.
De nye dansene er likevel neppe spesielt 'rørosisk', og når jeg poengterer deres nære forhold til folkemusikken skulle jeg tro det riktigste er å understreke at det gjelder de levende musikktradisjoner generelt. Mitt daglige virke har gjennom de siste årene ført meg stadig nærmere en rekke av våre slåttetradisjoner og det erikke tvil hos meg om at ideer derfra har betydd noe i denne sammenheng. Av denne grunn har jeg også trukket hardingfela inn i utføringen av flere danser, selv om jeg ikke vil trekk absolutte grenser for hva som skal spilles på fele, og hvilke som erfor hardingfele. Personlig har jeg foretrukket å spille følgende danser på hardingfele: Sangenuten, Halldalskongen, Hematt frå gruvom, Ball i Ottadalen, Fjell-Ljom, Glåmosvalsen, Hardangerjøkulen, Lauvspretten, Den blåstemte og Trollkastet. Austadrag og Bergsmeden regner jeg som typiske soloslåtter.

For de fleste tør det være kjent at jeg anvender en spillemåte der dobbeltgrep, eller løs medklingende streng, forekommer meget hyppig. Dette er en praksis som er nøye knyttet til min slåttetradisjon fra Rørostraktene, og den har fulgt naturlig med til disse dansene. Når jeg i de fleste tilfeller har unnlatt å notere det tostemte spillet her, er det gjort for å lette lesingen blant utøvere av andre instrumenter. Noteringen av den ornamentikk som er naturlig for min spillemåte er tatt med, men kan ansees som valgfri.

En rekke norske slåtter har tradisjonelt vært framført på felestiller der en eller flere strenger er blitt stemt om fra ordinært felestille
(e-a-d-g). På denne måte kunne det tostemte spill bli beriket med andre klangkombinasjoner ved bruk av ellers ordinære greptyper. Dette felt er interessant og etter hvert har jeg funnet fram til visse dobbeltgrepkombinasjoner som er lite eller ubetydelig brukt fra før. Antallet av slike grep (klangkombinasjoner) er blitt atskillig flere fordi jeg i noen grad har benyttet meg av posisjonsspill. Flere av disse dansene er et produkt av dette og her følger utgaver både for solofele, som er notert tradisjonelt etter grep, og transponert melodistemme. Dansene dette gjelder er Den blåstemte, Trollsvingen, Trollkastet og Trollsteget.

De fleste dansene holder seg både tonalt og formmessig innenfor tradisjonell ramme, men jeg har følt naturlig behov for å 'hoppe litt utenfor sporet' i blant. Tiden får vise om mine små tendenser til en slags nytenkning innenfor gammeldansstilen vil ha muligheter til å overleve.

Oslo, mars 1977

Sven Nyhus

Innhold:

1. Austadrag, brurmarsj

2. Ball i Ottadalen, reinlender

3. Bergrosa, vals

4. Bergsmeden, pols

5. Bergstadvalsen

6. Blaff i stakken, pols

7. Dalafiolen, vals

8. Den blåstemte, galopp

9. Det e' en ting je ha' tenkt så lenge, pols

10. Felgubben frå Inntrøndelag, vals

11. Fjell-Ljom, pols

12. Galopp på grasroten

13. Glåmosvalsen

14. Gulljenta, pols

15. Halldalskongen, galopp

16. Hardangerjøkulen, galopp

17. Hematt frå gruvom, galopp

18. Hoi og leven, pols

19. Lauvspretten, reinlender

20. Livs vals

21. Litjskarven, pols

22. N'Ka'l Fant på Ski, vals

23. Sangenuten, reinlender

24. Skogsnerten, reinlender

25. Storskarven, pols

26. Syttiårsdagen hass far, reinlender

27. Trollkastet, reinlender

28. Trollsteget, galopp

29. Trollsvingen, vals

30. Vårbrus, pols
     

< tilbake | hovedside | neste >

Frakt i tillegg