ANDERS SØRENSENS DANSER

Samlet og utgitt av Lars Gunhildsberg

Fra innledningsteksten i heftet:... En høstdag i 1890 åra sto en trett og loslitt gammel mann og spilte fiolin utenfor krambua til Iver Olstad i Sel. Kundene gikk forbi ham uten å ense musikken, noen gamle koner sto og skravlet høylydt. Han brøt tvert av, gikk inn i butikken, slengte fela i kassa som lå på disken og sa: "Det er sørgeligt at spille for en sådan forsamling!". Et lite skilt på lokket fortalte hvem han var: Anders Sørensen. Det lakket mot veis ende for dette geniet, en vei som førte gjennom savn og ytterste armod, en hjemløs ensom vandrer....
Men veien førte også gjennom strålende ballsaler, konsertlokaler, tilmed kongelige slott. En natt sov han i dundyner, en annen på en seng av granbar..... les mer i heftet.

Dansene i heftet:

1. Min Förste Vals

2. Tÿroller

3. Englis...

4. Et farvel

5. Sommer Polka

6. "Maiblommen" Polka

7. Juni Gallop

8. Vals

9. "Juni - Polka"

10. Brudedansen hennes Oliv Vestbryhn

11. Nytaarshilsen

12. En hilsen til Hamar

13. Englis

14. "Hilsen til Födehjemmet" Vals

15. Rheinlender

16. Masurka

17. Födselsdagen Polka

18. Englis

19. Englis

20. Vals

21. Sofien Vals

22. Rheinlender

23. Masurka

24. Fandango

25. Firetür

26. En julehilsen til Vik

27. En Glædelig Jul (også: Erindring fra Nes)

28. Erindring från Malmö

29. Vals

30. "Hilsen til Våler"

31. Sultan Polka (NB! Uriktig kalt "Uskyldspolka")

32. Hjemreisen fra Grundset

33. Galopp

34. Polka

35. Trofast kjærlighet

36. Rheinlender

37. Galopp

38. "Bograngslivet" Galopp

39. Et minne från Karlsdagen

40. Fandango

41. .... en polka

42. Vals

43. Vals

44. Galopp

45. Menuetto ("nr.19"? - limt inn i heftet etter trykking)

Det vil passe godt med en liten historie til slutt, fortalt av et oldebarn til W., Kommandant i Kristiania og senere tilflyttet Ilseng:
En dag var kommandanten ute og paraderte i gatene med sitt kompani, da kom Sørensen og ga seg til å gå ved siden av ham. W. hadde ikke noe personlig kjennskap til Sørensen, men satte hans musikk svært høyt. Sørensen spilte meget godt valdhorn, han var jo også godt kjent i militærmusikken på den tid. Når midlene ble for små, gikk han ofte til kommandanten som var en meget bra mann, og han ga alltid noen kroner. En snobbet offiser mislikte dette noe uvante innslag i paraden, og sa: "Du kan da ikke være bekjent av å ha denne mannen gående ved siden av deg!" Men da bet kommandanten i: "Om hundre år er to tørrpinner som du og jeg forlengst glemt, men "Sørensens vals" vil fremdeles være like levende!!"

Ottestad, juni 1984
Lars Gunhildsberg
(bildet til høyre)

< tilbake | hovedside | neste >

Frakt i tillegg